«Elvenes sagbruk.»

About the object

• IdentifierDSS.0201
• Avbildet stedNorge Finnmark Sør-Varanger Øst-Finnmark Elvenes
• Specific subject termsSagbruk Landskap Andre verdenskrig
• Subject

  Landskapsbilde fra Elvenes i Sør-Varanger i Finnmark, der Pasvikelva løper ut i Bøkfjorden. Bildet er tatt en vinterdag i 1922 fra en åsrygg ned mot sagbruket staten hadde kjøpt to år tidligere, et anlegg man på dette tidspunktet var i ferd med å bygge ut med sikte på å få mer ut av tømmeret fra statskogene i Øst-Finnmark, som i stor utstrekning ble fløtet ned til Elvenes, På dette bildet skimter vi bord- og tømmertomtene, saghuset, transformatorstasjonen, samt et par våningshus i utkanten av bruksområdet. I bakgrunnen islagt vann og en snødekt fjellrygg.

  Det skal ha vært Andreas Christensen Bergerud fra Søndre Land som anla et lite, lokomobildrevet sagbruk ved Elvenes omkring 1915. Staten eide mesteparten av skogen i regionen, og disponerte et lite sagbruk ved Bjørnevatn. Sommeren 1920 kjøpte staten både Elvenes-saga og de tilstøtende jordeiendommene Elvenes og Bekkevoll. Sagbruket omfattet på dette tidspunktet, i tillegg til produksjonsanlegget, ei arbeiderbrakke med fem rom og kjøkken. Administrasjonen ble i første omgang overlatt til skogforvalter Arthur Klerck, som bodde på garden Elvenes. Han fikk snart tak i en bestyrer, som flyttet inn i borgstua på Elvenes. Også sagbrukskontoret lå i denne bygningen. Da staten kjøpte Elvenesbruket var skognæringene inne i en veritabel høykonjunktur, og flere posisjonerte seg. Det fantes tre private sagbruk i Sør-Varanger, hvorav riktignok bare det som tilhørte gruveselskapet A/S Sydvaranger var i drift. Men selskapet A/S Pasvik Timber Co. var i ferd med å reise et storsagbruk med åtte sagrammer ved Kirkenes. Men også staten satset stort. Det ble først bygd ytterligere ei brakke med fire soverom, kjøkken og spisesal med plass til 490 personer (1920-21). Umiddelbart deretter startet arbeidet med å reise en bestyrerbolig, som også hadde plass til sagbrukskontoret (ferdig 1922). I tillegg til å levere vanlig skurlast, tok startet Elvenessaga i 1922 produksjon av hus, som ble laftet opp på sagbrukstomta. Deretter ble tømmeret merket og demontert, og transportert til kjøperne sammen med det som hørten til av golvbord, himlingsmaterialer, listverk, dører, papp og beslag. Noe av dette produktspekteret ble hentet fra statens to andre store sagbruk nordafjells, Revelen i Rana og Nesbruket i Vefsn. Elvenes sagbruk og høvleri ble overtatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under 2. verdenskrig, og russiske styrker trengte inn fra øst høsten 1944 ble bruket, i likhet med annen bebyggelse i denne regionen, brent og ødelagt. Etter krigen var det spesielt stort behov for trelast til gjenoppbyggingsarbeidet i denne regionen. Staten ville bygge ny sag, men ettersom fløtinga på vassdraget måtte opphøremed de nye grenserelasjonene som oppsto etter krigen, skjedde ikke gjenoppbygginga på Elvenes, men i Kirkenes.

• Title«Elvenes sagbruk.» (Innskrift på kartotekkort med opplimt kopi av fotografiet fra den statlige skogadministrasjonen.)Fotografs tittel
• Type Photograph