Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua, et sideløp i Sjoavassdraget i Gudbrandsdalen. Til høyre i bildet ser vi den ene enden av ei lunnevelte med barket tømmer. Bjørnst...

About the object

• IdentifierSJF.1994-01814
• Avbildet stedNorge Oppland Sel Mjøsa Bjørnstaddammen, Sel
• Specific subject termsVinter Landskap Tømmerlunne
• Subject

  Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua, et sideløp i Sjoavassdraget i Gudbrandsdalen. Til høyre i bildet ser vi den ene enden av ei lunnevelte med barket tømmer. Bjørnstaddammen ligger i den øvre delen av dette vassdraget, ved utløpet av Nørdre Murulona, ved grensa mellom kommunene Nord-Fron og Sel. Fotografiet er tatt vinterstid. Murua kommer fra disse myrområdene sør for Murudalsvatnet og renner nordover gjennom Murudalen og Meringsdalen via Meringsdalsvatnet før den under navnet Nermuru faller inn i Sjoa like sør for Nedre Tråsåfossen. Murua skal være om lag to mil lang. Den var fløtbar fra Murudalsvatnet og nordover. Elveløpet var imidlertid steinete, noe som innebar at tømmeret hadde lett for i sette seg fast på ører. Dette fotografiet ble tatt i 1963.

  Fløtingsfunksjonærenes spesielle interesse for Bjørnstaddammen i 1963 skyldtes at tre grunneiere, som hadde vært i kontakt med fiskerikonsulent Trygve Løkensgard (1916-1995) ønsket seg en ny dam, en kombinert fiske- og fløtingsdam. Den eksisterende dammen hadde steinfylte tømmerkister. Reguleringshøyden var på cirka 2,3 meter, og magasinkapasiteten var om lag en halv million kubikkmeter vann. Når dammen var full hadde magasinet et vannspeil på cirka 400 dekar. Når den gamle Bjørnstaddammen sto åpen framsto mesteparten av dette arealet som beitemark og myr. Grunneiernes ønske ble forsøkt løst ved å bygge en ny dam med et permanent vannreservoar for fisk som skulle tilsvare omtrent størrelsen på det gamle dammagasinet når det var fullt. Dette vannet skulle ikke kunne tappes. Den nye dammen skulle imidlertid gjøres så høy at man oppå fiskedammen skulle kunne magasinere et tilsvarende volum uttappbart vann til fløtinga. Avløpet ble, som tidligere utført med steinfylte kister av malmfuru og med såkalte golvinger av tømmer som skulle forbygge utvasking. Den nye dammen skulle, som den gamle, ha nålestengsel. Når man ville fylle magasinet ble det altså stukket «nåler» - kraftige planker ned mot en terskel ved elvebotnen på motstrøms side av dambrua. Når disse nålene plassert tett i tett, med den nevnte terskelen og dambrua som anlegg, dannet de en vegg som midlertidig stengte vannflyten gjennom damløpet. Når fløtinga skulle starte, kunne man fjerne en del av nålene slik at man oppnådde ei vannføring i Muruas nedenforliggende elvefar som var gunstig for fløting. Det var fløtingsinspektør Oddvar Stenerud (1919-1997) i Glomma fellesfløtingsforening som ombygginga av Bjørnstaddammen, i samråd med Norges geotekniske institutt, som vurderte den sandholdige morenegrusen fra nærområdet som skulle brukes i samarmene og anviste hvor mye av denne massen som måtte til for å unngå uakseptabelt store vannlekkasjer gjennom damarmene. Den nye dammen ble bygd som et spleiselag mellom de tre grunneierne og tverrelvforeningen (antakelig Sjoa og Murua fellesfløtingsforening). Anleggsarbeidet ble utført sommeren 1963 og den nye fløtingsdammen var i drift fra 1964.

• Type Photograph